At det er mange gale mennesker i denne verden er ikke noe nytt. Likevel blir jeg sjokkert og skremt hver gang det dukker opp en sak om at noen av disse gale menneskene holder ofrene sine i fangenskap i år etter år.
Det mest skremmende er egentlig at det faktisk er mulig. Hvordan kan dette pågå i årevis uten at noen reagerer? Naboer, kolleger, bekjente, familie osv. vet ingenting om det, og jeg synes det er helt merkelig.
I den siste saken kommer det frem i mediene, at politiet fikk tips om at det foregikk et eller annet hos denne mannen som var mistenkelig. Likevel skjedde ingenting, den kidnappede jenta ble ikke funnet, og mannen kunne fortsette fangenskapet.
Disse sakene brer om seg i land etter land, og vi kan antagelig bare vente på når og hvor neste sak dukker opp. Kanskje det er på tide å fokusere litt mer på det som skjer rundt oss? Er vi for opptatte av vår egen hverdag og vårt eget liv til å oppdage når det skjer noe mistenkelig rundt oss?
Jeg tenker at disse gale menneskene på ett eller annet tidspunkt må begå feil og ugjennomtenkte handlinger, som gjør at det de holder på med oppdages. Det ville vært rart om ikke det skjedde i løpet av alle de årene galskapen pågår.
Hva bør straffene være for slike mennesker? De er jo syke på en eller annen måte. Kan behandling hjelpe dem?
Jeg tenker at vi i Norge ikke har strenge nok straffer for slike handlinger. De som rammes må jo være ødelagt for livet etter å ha vært isolert og holdt i fangenskap i så mange år som i de siste tilfellene. Hvordan er det mulig å skape seg et normalt liv etter noe sånt? Hvordan er det mulig å stole på folk igjen?
At noen mennesker og familier opplever slike tragedier, er helt forferdelig. Gale mennesker ødelegger livet til både den/ de som blir holdt i fangenskap, men også til familiene som sitter igjen uten å vite hva som er skjedd, som i det siste tilfellet hvor en 11 år gammel jente ble kidnappet. Nå er hun endelig funnet, 18 år senere. Alle disse årene har foreldrene levd i uvitenhet om hun lever eller er død. De har ikke ant hva som er skjedd med henne.
Mennesker som påfører folk slike lidelser bør sperres inne lenge! Når de klarer å begå slike handlinger som varer over så lang tid, kan man spørre seg om det er mulig å "hjelpe" dem til å bli bedre og mer normale mennesker. Jeg tviler på det, noen mennesker tror jeg ikke blir bedre uansett hva slags hjelp de får.
Hva tror du?
.JPG)
Innlegg
yupp.. sånt skjer når mennesker blir for opptate, ingen bryr seg like mye så lenge dt ikke dem selv, eller mor og far og barna dems.. jeg vedder på snart ser vi mor og far som ikke har peiling på hva hver av dem driver med.. vi vet ikke noenting om våre egne for tiden, hva tror du om slektninger ikke for å nevne nabo!
SvarSlettLäskigt att man egentligen inte vet så mycket om ens sina nära och kära som Sami skrev. De måste vara skickliga som kan dölja såna onda handlingar eller så är vi för godtrogna..
SvarSlettNu har jag lagt in dig som medlem på SIB, blir glad om du vill länka med SIB"blomman". Välkommen i gänget :-)
Kram Lisa
de skulle bare vært skutt på stedet...i alle kulturer til alle tider, har man rett å slett kvittet seg m barneovergripere....kan ikke se noen grunn til å la de være her....
SvarSlettFangenskap? Mer faenskap spør du meg! Enig med Anonym over meg, skulle vært skutt på stedet!!!
SvarSlettSånne svin burde blitt sperret inne for livstid og delt celle med noen storvokste homofile negre og bli voldtatt flere ganger daglig, da får de smake sin egen medisin. Dødsstraff er for billig spør dere meg.
SvarSlettfangenskap? var vel neppe noe fangenskap hun ble holdt i. hun sendte epost, ringte ++. hun kunne når som helst fortalt om kidnapperen, men gjorde hun det? nei...
SvarSlettUSA avler slike gale mennesker.
SvarSlettIkke bare fordi USA er stort, men pga av holdninger, kultur, ekstremreligion.
For å håndtere slike ekstreme mennesker, tyr USA til ekstreme løsninger. Ekstreme løsninger som rimelig sikkert til syvende og sist blir en del av selve problemet.
Vi må ALDRI, ALDRI skue til USA for mulige løsninger når vi selv opplever gale mennesker i vår norske hverdag. Vi er på en helt annen planet når det gjelder mennesker, kultur, holdninger (forhåpentligvis), ja selv når det gjelder gale mennesker.