VAMP- KONSERT I HAVGAPET

Først et lite spørsmål:

Jeg lager linjeinndeling i nytt-innlegg- området. Hvorfor forandrer det seg når jeg poster innlegget? har prøvd å lagre før jeg poster osv., men det hjalp ikke. Noen erfarne brukere som har tips??? Hadde vært fiiiint! 8 )

Nå over til the lovely VAMP!

I kveld var det endelig tid for VAMP- konsert! Konserten fant sted i havgapet ved Lindesnes Fyr. Utenndørs med sitteplass i fjellene. Grått, vind og med regn i lufta- men hva gjør vel det når man har deilig musikk i ørene?

Skotøyet i orden. Skulle hatt bilde av alle oss 4 venninnene,

med støvler i forskjellige farger. Et nydelig syn! : ))

Vamp holdt en flott konsert. Mange nye sanger, men også noen gamle slagere. Alle sangene er så komplette, både tekster og melodi og alle instrumentene de traktere. En fryd å lytte til, og det er moro å se dem hver gang! Den nye vokalisten er nok litt spedere enn den forrige, men absolutt en nydelig stemme som passer godt til sangene!

Her er noen av de nydelige sangtekstene vi fikk høre.

KIM DU NÅ VA (Øyvind Staveland)

Den finaste mårenen e den så vente.

Og eg e der lenge før eg e heilt nødt.

Eg står opp med solå og ser at hu hente

ein ny dag og sett an på gløtt.

Den finaste dagen e den så lar værå bestemma,

men løfte meg opp og gir fart.

Då sveve eg fint, eg kan se og glømma,

og velge meg kvitt framfor svart.

Så takk ska du ha, kjære gud,

eller kim du nå va.

Du så fant opp dei finaste ting.
Så takk ska du ha, kjære gud,

eller kim du nå va,

du så fant opp dei finaste ting.

Når skumringen legge sitt slør øve dagen

Og stillheten senke seg, går eg te ro.

Eller kanskje så søke eg byen og larmen

og tar meg et glass eller to.

Refr.: Så takk ska du ha…

Den finaste nattå va den så me delte.

Me leita og fant uten for månge ord.

Så våkna eg innte den finaste jentå

eg vett om på denna jord.

Refr.: Så takk ska du ha ...

PÅ BREDDEN (Hovland/ Odin Staveland)

Eg har lett der alle har lett

Bakom hver velbrukte plog.

Og eg har sett det alle har sett

Tre etter tre, men ingen skog.

Da tråkket du sti mot stup og kant

gjennom en sjel som var satt i pant.

Refr.:

På bredden av strandå,

ytterst mot randå

av salt,

fant eg ein vei.

I ilden og brannen,

langt fra forstanden

og alt,

finner eg deg.

Eg har kjent det alle har kjent,

som har gått seg vill imot kveld.

Og det har hendt, som alltid har hendt

den som blir tatt og ført i fjell.

Da slo du en sprekk i berg og sinn,

sprengte ein mur og slapp lyset inn.

Refr.:

På bredden av strandå,

ytterst mot randå,

av salt,

fant eg en vei.

I ilden og brannen,

langt fra forstanden

og alt,

elsker jeg deg.

TIR N' A NOIR ( Falkeid/ Øyvind Staveland)

Det e svart november.

Havet knuse mot strand

ein forliste drøm

fra et sommargrønt land.

Men eg huske endå vakre Mary McKear

longt vest i Tir n’a Noir

Va du drøm? Va du te? Va du hud? Va du blo?

Eg kan hørra deg le.

Eg kan huska eg lo.
Bakom horisontar

Så forvitra og glir

E du mi,mi Mary McKear.

Når min rustne kropp går i bakkane tungt

hørr’ eg nåken hviska bakom vintrane ungt:

Kom tebake, venn, ifra kneiper og svir.

Kom igjen te Tir n’a Noir.

Kom te hud. Kom te sinn ifra alt så e grått.

Eg ska stryka ditt kinn, gjørra blikket ditt blått.
For bak horisontarså forvitra og glir

e eg di, di Mary McKear.

Så når kvelden komme og eg stilt går ombord,

og min livbåt blir låra i seks fot med jord,

seil’ eg vest i havet te Mary McKear

i det grønne Tir n’a Noir.

Te drøm og te kinn og ein himmel av trøst

kor allting e sinn og eg hørre di røst:
Horisontar fins’kje.

Alt du tar på forblir,

eg e di , di Mary McKear.